Tannregulering hos barn
- Guidet tannframbrudd
- Vekstpåvirkning
- Tannforflytning
- Kirurgi
- Stabilisering etter behandling
Les også svar på de vanligste spørsmålene om tannregulering her.
Guidet tannframbrudd
En del bittfeil kan behandles enkelt ved at man trekker melketenner på riktige tidspunkt under tannfellingen. Man vil da kunne oppnå at de nye tennene bryter fram i en gunstigere posisjon enn de ellers ville ha gjort.
I noen tilfeller hvor det er meget stor plassmangel, kan det også være aktuelt å trekke permanente tenner.
Hos enkelte pasienter vil dette være den eneste behandlingen de trenger, hos andre vil det være et behov for mer behandling ved et senere tidspunkt.
Vekstpåvirkning ved bittfeil
Bittfeil kan foruten feilplasserte tenner, også være feil i forholdet mellom overkjeven og underkjeven.
Ved overbitt kan for eksempel overkjeven ligge for langt framme i ansiktet, underkjeven kan ligge for langt bak eller kombinasjoner av disse. På samme måte kan feilstillinger i kjeven bidra til underbitt, åpne bitt, dype bitt, kryssbitt og asymmetri i ansiktet.
For å avgjøre om avviket ligger i overkjeven eller underkjeven er det ofte nødvendig med et profilrøntgenbilde.
Legge tilrette for kjeve og tenner
For å oppnå et godt resultat er det viktig at vi ikke bare flytter på tennene, men at vi også påvirker kjevenes vekst.
Dette for å ”normalisere” forholdet mellom kjevene. Slik vekstpåvirkning kan gjøres på forskjellige måter; uten, før eller med fast apparatur.
Eksempel på apparatur som korrigerer forholdet mellom kjevene er: Aktivator og maxillator (avtagbare vekstplater/gom). MALU og Jasper jumper er andre alternativer, disse brukes i kombinasjon med fast regulering.
Det mest brukte alternativet er imidlertid klasse II strikker.
Tannforflytning
Tenner kan flyttes gjennom bein ved at vi skyver dem eller drar dem, og dette kan gjøres både på barn og voksne.
All reguleringsapparatur vi fester til tennene, er tekniske hjelpemidler for å få til dette på en kontrollert måte.
Utfordringen her er å flytte de riktige tennene i ønsket retning. Her gjelder det å være kreativ, og det finnes et utall forskjellige metoder og hjelpemidler som man kan spille på.
Kjevekirurgi
Dersom kjevestillingsfeilen er for stor, er det ikke alltid mulig å nå et akseptabelt resultat med bare tannregulering.
Løsningen kan da være forskjellige typer kjevekirurgi i kombinasjon med tannregulering. Avviket korrigeres ved at enten overkjeven, underkjeven eller begge flyttes kirurgisk.
Dette gjøres når all vekst er avsluttet. I de tilfellene dette skulle være en aktuell behandling, vil pasienten og de foresatte bli informert og fulgt nøye opp med hensyn på nettopp dette.
Særlig viktig her er planleggingen og ”timingen” av riktig behandlingsstartpunkt.
Dette er avansert behandling og krever et nært samarbeid med Kjeveortopedisk avdeling, det odontologiske fakultet, UiO og kjevekirurgisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus. Lese mer om kjevekirurgi, se her!
Stabilisering etter bittkorreksjon
Denne stabiliseringen kaller vi retensjonsfasen, og vi benytter avtagbare plater (om natta), og tynne tråder som limes skjult på baksiden av tennene.
Dette er den viktigste delen av behandlingen, fordi behandlingsresultatet vi har oppnådd ellers lett vil kunne gå delvis tilbake.
Dette skyldes at vevet rundt tennene trenger tid til å omdannes og tilpasse seg det nye bittet, men det skyldes også at kjeveveksten som regel fortsetter i flere tiår etter avsluttet behandling.
Hele kroppen er i endring hele livet, dette gjelder også tennenes plassering (gjelder selvsagt også de som ikke har hatt tannregulering).
Retensjonsfasen er derfor viktig for både å hindre tilbakefall og for å hindre normalutvikling.
Av disse grunnene anbefaler vi at strengene på baksiden av tennene beholdes så lenge som mulig. Det samme gjelder nattbruk av platen(gom) i overkjeven.
Forutsetningen for dette er selvsagt at tennene ikke tar skade av dette, det vil si at pasienten har så god hygiene at verken hull eller tannkjøttsproblemer oppstår i relasjon til disse pålimte strengene!